Til den elskede pappa’n min, kapittel 2

“Økokrim + NTF = Sant?”

 

Som sikkert mange av dere vet spilte Frederik og jeg tennis i mange år og konkurrerte på et relativt høyt nivå. Hvertfall Frederik. Han var nok Norges største talent. Jeg har aldri møtt noen med en sånn type ballfølelse som den gutten der. Som om hendene og beina hans var laget for ballsport. Men som meg selv ble han fryst ut av både trenere og ledere som førte til en bitter tennisstrid mellom mine foreldre og Norges Tennis Forbundet(NTF), et tema jeg skal komme utfyldene tilbake til. Det er nå helvete begynner.

 

I juni 2007 ilegges Frederik en bot på 10 000 kroner for en advarsel han fikk i en finale på Hankø. 10 000! Denne boten ble klaget inn for appellutvalget i NTF. Lederen i appellutvalget, Jan Just Madsen, som samtidig satt i styret i Nordea, måtte i desember 2007 nedskrive boten fra 10 000 kroner til 1000 kroner. 8. Januar 2008, altså en måned etter, sender han “for ordens skyld” beskjed til Økokrim om at pappa’n min var en del av et kriminelt miljø.

 

I februar begynner NTF’s utfrysningen av meg hvor det tilslutt blir tatt en avgjørelse og jeg blir kastet ut av Norges satsnings team 10. mars 2008. Ikke nok med det, jeg blir også eskludert fra alle klubber. Hvorfor alle klubber? Fordi den daværende presidenten(i NTF) skrev et innlegg på tennis.no. Med bilde av både mamma og jeg stod det at vi var eskludert og stygge ting om pappa.

 

Men hvorfor? Hvorfor ville de fryse Frederik og meg ut? Fordi mamma og pappa satt med korrupsjonspapirer på tre sentrale personer i Norges Tennis Forbund.

 

Husk på at jeg var kun 14 år. Jeg forstod ikke alt som foregikk, men jeg forstod følelsen av å gå på et tennisanlegg og ikke føle seg velkommen. Følelsen av at ingen vil snakke med deg. Og hva hadde jeg gjort? Hadde jeg mobbet eller plaget andre spillere? Nei. Jeg hadde ikke gjort noen ting. Så hvorfor går dette utover meg da? Fordi mine foreldre står for rettferdighet og ikke lar seg tråkke på. Som mange andre lar seg gjøre.

 

29. april skriver Økokrims Pål Sverre Hærnes, som selv driver med eiendom, siktelsen av pappa for tre uriktige takster og verdivurderinger.

 

Norges flinkeste og mest brukte takstmann har blitt siktet. Pappas database var gull verdt i eiendomsbransjen. En database som inneholdt 16 år med taksering. Han takserte for alle eiendomsinvestorer og ble brukt av alle eiendomsmeglere. Hvorfor? Som de alle sa; “Tobben var best!”

 

7. mai 2008 blir pappa arrestert og satt på glattcelle i 48 timer hvor han sitter i avhør. Samtidig foregår det full ransakelse av huset. Hva de lette etter? Penger. Det gikk rykter om at det var flere titalls millioner gjemt nede i kjelleren vår. Hva de finner? Ingenting. Som fører til løslatelse av pappa fredag 9. mai 2008.

 

Var hensikten med ransakelsen at Hærnes skulle ha tak i databasen til Norges mest brukte takstmann?

 

Jeg husker det som om det var i går. Thea på 14 år og jeg på 15 år hadde ikke sett pappa’n vår på to dager fordi politiet hadde tatt han. Vi ante ikke hva som foregikk bortsett fra at Økokrim hadde fjernet dataer, mobiler og papirer fra hele huset. Vi fikk vite av mamma at vi kunne få se pappa igjen i Frognerparken utenfor tennisanlegget hvis vi ville. Vi ville se han så fort som mulig så vi tok snarveien gjennom Frogner Stadion. Rundt svingen ser vi pappa komme gående med mamma fra andre siden av parkeringsplassen. Jeg spurter alt jeg kan og Thea har aldri tråkket så hardt på pedalene på sykkelen. Vi omfavner pappa’n vår med en stor klem. Det presser frem tårer i øynene hans.

 

Det blir gjennomført ett avhør til i juni måned 2008 av pappa. Etter dette er det stille fra Økokrim sin side. Så stille at pappas advokat tilslutt går til tingretten og ber om frifinnelsesdom ettersom Økokrim ikke vil avhøre hans klient. Klienten som nærmest løp etter Økokrim for å bli avhørt for å forklare sin uskyld. De stoppet prossessen med rettslige avhør og sa at det ikke var nødvendig. De ville selv gjenoppta avhørene av han. Men da pappa og hans advokat kom til Økokrim igjen hadde de ingenting å spørre han om. De ville ikke presentere noen spørsmål eller si hva de ville vite. De lurte på hva pappa hadde å si.

 

Hvorfor prøvde Økokrim å unngå rettslige avhør?

 

Jeg husker pappa alltid stilte et spørsmål; “Hva er det jeg har gjort galt?” Han visste hva han var siktiet for. Uriktige takster og verdivurderinger på tre  forskjellige eiendommer, men hva var uriktig med dem? Det ble en Kafka-prosess uten grenser.

 

 Taksering er det samme som kvalifisert gjetting. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor mye en eiendom er verdt. Taksering er nemlig skjønn.

 

Først i 2010 blir det tatt opp nye avhør av pappa. To år senere! To år gikk han med ingen anelse av hva han hadde gjort galt. Om pappa mistet kundene sine? Ja. Ikke fordi de ikke ville bruke han, men fordi de ikke kunne. Pappa hadde fått stempelet som kriminell. Om det plaget han psykisk? Ja. Ekstremt.

 

Husker du da du satt i sandkassen som liten og hadde brukt tid på å bygge et slott? Husker du han som kom og sparket og tråkket det i stykker? Og husker du følelsen du satt med igjen etterpå? Knust, oppgitt og frustrert. For nå må du begynne helt på nytt. Eneste forskjellen var at pappa ikke kunne begynne noe sted. Økokrim festet han til et anker og kastet han ut i havet. Der lot de han ligge i to år før de sakte og sikkert begynte å trekke han litt oppover igjen ved hjelp av avhør. En prosess fra Økokrim sin side som skulle bli en så hard påkjenning at det tilslutt gikk utover helsen til pappa.

 

 

– Thalebabe93

2 kommentarer
    1. Hei Thale!
      Du skriver fantastisk bra! Jeg er ikke vanligvis den som legger igjen kommentarer på “random blogger”, men hos deg følte jeg for det 🙂 håper flere føler for det også, snart!!!
      Du er fantastisk sterk, og har opplevd så masse, tidlig i livet.
      Ønsker deg, broren din og moren deres alt godt<3
      Stå på!!
      Hilsen fra Pernille

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg